Reisebrev fra Trøndelags lokale matmekka

Som utflytter til Frankrike har det vært lett å sitte på sin høye hest etter å ha byttet ut leverpostei og fiskegrateng med camembert, Moules Frites og Côte du Rhone. Jeg trodde jeg måtte flytte for å finne et land som tok ost, spekemat, sjømat og grønnsaker på blodig alvor. Etter årets sommerferie i Trøndelag annonserer jeg stolt av hele mitt trønderske hjerte at jeg tok grundig feil. Jeg har nemlig vært på Trøndersk matfestival!

De siste seks årene i Paris har uten tvil vært en dannelsesreise innenfor mat og vin. Som middels interessert, oppvokst på mye husmannskost og taco, hadde jeg mye å lære. Jo mer vin jeg drakk, og jo flere måltider jeg spiste, jo mer begynte viktigheten av råvarer og matlidenskap å sive inn i blodet mitt. Etter flere år som skribent ble det sakte men sikkert tydelig at jeg ville skrive om mat! Derfor insisterte min matinteresserte mor på at vi skulle besøke årets Trøndersk matfestival. Dette er en norsk Parisers erfaringer på Europas ledende lokalmatfestival:

FROMAGE / OST

Det første vi møter i Røros-teltet er økologiske oster fra Eggen Gardsysteri, hvor vi får smake på nydelig kvitmuggost og blåmuggost. Til tross for imponerende emballasjedesign, er selgerne fullstendig klar over at vi ikke skuer hunden på håret. Det er ingen grunn til å sammenligne, sier jeg til meg selv, og smaker på en deilig og mild salatost. Senere lærer jeg at 4500 oster skal kjempe om å bli verdens beste ost under Oste-VM 26.--28. oktober, og dette arrangeres i Trondheim! Jeg trenger åpenbart ikke å følge lukten av camembert til Frankrike for å utforske verdens beste oster.

Oster fra Eggen Gardsysteri

Oster fra Kvittem Vestre

FELT OG FANGET

Lokale produkter fra Trøndelag tar gjennomsiktighet på alvor. Jeg la merke til at flere produkter har spesifisert hvem som har fanget fisken eller felt elgkalven de selger. Hvis du lurer på hvor den er fisket, eller hvilket jaktlag som felte, er dette også spesifisert. Ved alle andre spørsmål, som hvordan været var den dagen, hvor lang tid det tok før de fikk napp eller hva de spiste til lunsj, kan du ringe telefonnummeret på emballasjen. Dette tar kortreist mat til et helt nytt nivå!

Elgkalv felt av Jørn Normeland, Osen jaktlag.

Brit Melting, prosjektleder for festivalen, forteller at Trøndersk matfestival har eksistert siden 2005. Den har vokst seg større og større de siste tjue årene, og har som mål å knytte bånd mellom forbrukeren og produsenten. «Det er egentlig en kunnskapsfestival. Vi vil øke bevissthet og oppfordre folk til å handle lokalt», sier hun. Noen av de 170 produsentene som deltar på festivalen selger produktene sine i dagligvarebutikker, og gjør det enkelt å velge lokalt. Men hva med de andre? På nettsiden Matriketmidt.no er det enkelt å søke på produktkategorier og kommuner, og man får adresser og veibeskrivelser. Dette er et perfekt utgangspunkt for en road trip!

FRUIT DE MER / SJØMAT

Under Fosen-taket stopper vi ved Grande sjømat som selger blåskjellgryte og fish and chips med ramsløkmajones. Vi klarer ikke å dy oss, og kjøper en av hver. Moules Frites (blåskjell og chips) er en av mine absolutte favorittretter i Frankrike, men denne gryten med Norgesskjell fra Åfjorden tar kaka. En liten fugl hvisker i øret mitt at mange restauranter i Frankrike importerer blåskjell fra Norge, og det franske luftslottet mitt siger sakte sammen. Den nydelige gryten har hvitløk, sjalottløk, gul løk og tomat, men jeg får ikke bestikk. «Bruk skjellene» smiler damen bak disken. Parkert under et tre mens det yrer, gomler jeg i meg den perfekte porsjonen. Vi hadde heller ikke noe annet valg enn å ta med oss et glass ramsløkmajones hjem.

Blåskjellgryte fra Norgesskjell

Regel nummer én på matfestival: Vær sulten. Så snart vi hadde spist opp, ble vi gode og mette og matlysten dalte sakte, men sikkert. Det eneste som kurerte denne beleilige matkomaen var røkt villaks fra Nordmeland Gårdsmat. Tørrsaltet og røkt på tradisjonelt vis. Er det noe franskmennene aldri kan konkurrere med er det røkt fisk, og jeg hadde satt meg på flyet om så kun for å spise denne fantastiske råvaren: Dette er den norske hellige gral!

«Det er et så stort mangfold av kvalitetsprodukter her i Trøndelag», forteller Brit i telefonen. «Vi har fjell og fjord, kjøtt og fisk, ost og grønnsaker, brød, kake og sjokolade» Det er nok også derfor restaurantbransjen har blomstret i byen. Trondheim ble kåret til et av åtte steder å være i august i år av gigantmagasinet Veranda, og jeg forstår hvorfor.

Ting jeg skulle ønske jeg var sulten nok til å spise: fiskekaker fra Rørvik fisk, pinnevaffel fra Røros med topping, og hyllkake med rømme og syltetøy fra Storbekkøya Museumsseter. Denne feilen gjør jeg ikke igjen!

Coup de coeur / forelskelse: Magdas sviskelykke og grankvisteddik

FANTASTISKE GRØNNSAKER

Kongensgate er spekket med fargerike grønnsaker, og folkemassen trekkes mot Frosta-teltet fredag ettermiddag. Her kjøper vi grønnsaker rett fra produsenten, fra trekasser i løsvekt, uten plastemballasje og strekkoder. Utvalget består rett og slett av det som er i sesong. Bærekraftig! Det er ingen tvil om at trønderne vil ha mer av dette, for køen er milelang, og vi har forelsket oss i en bukett reddiker.

Grønnsaker fra Frosta

Hjertesmerte: Vi gikk glipp av kurs med Trøndelag Sankeri om spiselige ville vekster. Neste år lover jeg å planlegge bedre!

Dette tok vi med oss i sekken hjem: Reddiker og sukkererter fra Frosta, Nduja-pølse, ramsløkmajones fra Romstad Gård, Rapsolje fra Inderøy, ekstra saltet smør fra Busklein gårdsmeieri og sist, men ikke minst: røkt villaks fra Nordmeland Gårdsmat.

Jeg tar av meg alpeluen, Trøndersk matfestival! Selv om jeg ble stappmett, er jeg sulten på å smake, lære, og oppleve mer av hva Trøndelags lokale produsenter har å by på. Jeg gleder meg til neste år!

Previous
Previous

En kulinarisk oktoberflørt i Roma

Next
Next

En vindruehøsters jomfrutur