Sam Youkilis – Instagrams poetiske rytme

Skrevet for matogdrikke.no Bilder av Sam Youkilis

Når jeg en sjelden gang iblant vurderer å slette Instagram, er det to ting som stopper meg: kontakten jeg har med familien min hjemme i Norge, og innleggene og storyene til Sam Youkilis. Sam er en pioner innenfor en ny type fotografi: lange filmsnutter hvor motivet står i ro. Vinden kan ta tak i en serviett, trærne kan bevege seg, og mennesker blunker og prater, men det er en stillhet i videoene. I motsetning til et bilde gir videoene oss inntrykk av å stå og observere motivet gjennom linsen; vi blir invitert til å virkelig se. Sam jobber mye med Instagram-storyer, hvor de kun er tilgjengelig i 24 timer. Dette speiler det virkelige liv, hvor vi må dra nytte av øyeblikket. Sam har skapt en beundringsverdig tilstedeværelse på SoMe-kanalen som mange, inkludert meg selv, har knyttet seg til.

Romersk kvinne og hund

Det virker som om Sam aldri oppholder seg på samme sted i mer enn ti dager. Med base i Umbria i Italia, reiser han rundt i hele verden og portretterer hverdagslige motiver: eiere av restauranter, tilberedning av mat, folk som leser og smører hverandre inn med solkrem på stranden, matmarkeder, utsikter fra hotellrom, solnedganger og strender. Han filmer et par som holder hender på en benk i Italia, menn som tar seg en ettermiddagslur i bilen i Tyrkia, og et lyskryss i Vietnam. Sam har en unik evne til å kommunisere banale ting, men i prosessen får han oss til å forstå hvor viktige de er. Han får oss til å åpne øynene.

Strandmotiver

Sam er en kunstner som liker repetisjon. Ikke bare når han er hjemme på landsbygda i Umbria, men også når han reiser. Han liker å dra tilbake til de stedene han kjenner, noe som skaper en følelse av trygghet for følgerne hans. Han virker forutsigbar. Flere steder går igjen: en gate i Roma, en restaurant med den billigste og beste spagettien i Napoli, solsikkeåkrene på landet. Hver gang han reiser til eller fra Umbria filmer han den samme lange alleen, noen ganger med en liten rød bil, noen ganger uten. Det er som om han tar oss med seg.

Par i solnedgang

Hjemme er utsikten fra badet en gammel traver, med regn, sol eller tåke. Han har peis på kjøkkenbenken, hvor kaffen står og putrer på ovnen. I hagen blomstrer blåregn langs pergolaen. Kjøkkenbordet av marmor er et fast utsnitt hvor han deler klassisk italienske retter laget av grønnsaker i sesong. «Dinner for one» har blitt en gjenganger i storyene hans, en utvilsom balsam for de av hans 830 000 følgere som bor alene. Selv om mange av Sams ritualer gjøres alene, er det ingen tvil om hans tilknytning til andre mennesker. Den latinske kulturen gjennomsyrer arbeidet hans, med store middagsbord, lange rekker med vinflasker og hjemmelaget mat. Båndene vi knytter når vi spiser er unike.

Motiver hjemme i Umbria

Som ung mann i starten av 30-årene, fokuserer Sam mye på tradisjoner og langvarige relasjoner. Til tross for at han er mest aktiv på en kanal som senker oppmerksomhetsspennet, fremmer han verdien av mennesker som jobbet i samme restaurant i 50 år og eldre par som har vært forelsket siden krigen. Det er imponerende hvor inkluderende arbeidet hans er; han viser ansikter og kropper av alle slag, alle aldre og etnisiteter. Han er ikke redd for å bruke stemmen sin for å fremme politiske meninger, og er åpen om at han ønsker et fritt Palestina gjennom videoer av flagg, vannmeloner og grønne, røde og svarte fargekombinasjoner.

Vi blir tilsynelatende med på alt Sam gjør. Vi er med han til frisøren, en mann som har klippet hår på samme sted i 70 år. Grønnsakshandleren skjærer tynne skiver av en ildrød vannmelon så snart sesongen er i gang, og idet Sam lander i Roma blir vi med til stamkaféen hvor Angelo lager cappuccino og maritozzo. Manges favoritt er nabohunden Piccolo, en lodden og langsom hund som alltid vagger oppover bakken mot kamera. Da han fikk seg en hårklipp var han ikke til å kjenne igjen, og jeg vet at jeg ikke var den eneste som gapskrattet.

Angelo i Roma

Restauranteier i Hellas

Sam har skapt en verden vi føler at vi kjenner, en verden vi er en del av. Interessene og verdiene hans stråler gjennom skjermen, og vi føler at vi forstår ham. De langsomme sekvensene er som balsam for en hjerne som scroller gjennom den intense slagmarken som de sosiale medienes algoritmer skaper. Vi blir tatt dratt inn i et univers med fugleperspektiv, vi blir minnet på hva som er viktig: tilknytning til hverandre. Enten det er å velge samme café, samme yrke eller samme partner, vi forstår at en langsom poetisk rytme knytter bånd, tilhørighet og trygghet. Også på Instagram.